Min frihet

Min egen frihet har ingen begrensninger. Den kan ikke defineres ved hjelp av areal-, omkrets- eller vektbegreper. Den har ingen form eller farge, heller ikke lukt eller smak. Den er en følelse jeg har, en følelse som er så veldig mye større enn meg selv. Samtidig som den er min, bare min, og den bor inni meg. Min kropp er et hus der den er hjertelig velkommen.

Jeg kan høre vinden som lokker meg. Til nordlige, sørlige, vestlige og østlige strøk. Min frihet strekker seg over hele verden, opp til pistolstjernen og tilbake. Der finnes så mange uoppdagede steder, så alt for mange mennesker jeg ikke har blitt kjent med ennå og milliarder av inntrykk jeg gleder meg til å få. Alt til sin tid; Og når jeg har tid drar jeg avsted, sammen med min lengsel og min indre eventyrer.

Dagen er alltid min. Bare min. Tilværelsen og Meg har smeltet sammen til ett, et nært og varmt vennskap jeg ikke kan være foruten. Denne relasjonen var alltid der, men den har gjemt seg i buskene. Skogen har vært så altfor stor og jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger man har gått seg vill. Stukket seg på et tornekratt her, skrapet opp kneet på en stein der, snublet og gått på trynet så kraftig at man hverken har rukket å gripe etter støtte eller ta seg for. Så jeg bestemte meg.

Om jeg skal være i skogen kan jeg vel like gjerne bygge en hytte i den? Lage meg stier og merke dem med bånd i alle regnbuens farger. Bli kjent med området rundt bostedet mitt, kartlegge hva som er trygt og hva som ikke er det. For meg. Min trygghetsfølelse er ikke lik din. Den er "mine to be" og selv om jeg kan fortelle deg hva den inneholder er det din oppgave å skape deg din egen. Og en dag banket det på døren. I skogen jeg trodde jeg var alene i var det noen som ville inn. Til meg. Og det var Han. Min elskede, min kjære, min varme og min frost. Det var kjærlighet ved tredje blikk. Og selv om Han var blitt avvist så mange ganger var jeg ikke forlatt eller blitt gitt opp. Han sto der på trammen, rolig og sindig og avbalansert. Friheten kom fram fra buskene og fant meg, med den visshet at han endelig var savnet og velkommen.

Jeg kan være skuespiller når jeg vil. Høre på den musikken jeg liker uten at noen kan bemerke hvor teit den er. Jeg kan danse naken i stua eller gå barføtt i sneen. Jeg kan drikke såpeboblevann og spise kilovis med smågodt. Imorgen når jeg våkner vet jeg at dette er den første dagen i resten av mitt liv, og jeg kan tilbringe den slik jeg ønsker.

Jeg drømmer om Brasil i februar, om Italia i mars, om månen i juni og om vinteren i august. Sjelen min vil tilbake til New Zealand, selv om jeg aldri har vært der tidligere. Når jeg sover vil jeg ha på meg super-undertøy. Om morgenen vil jeg stå i dusjen en halvtime og late som jeg står i niagara falls, som vannets gudinne og jordens elskerinne. Om natten har jeg en flyvende scooter som jeg leker meg med mellom fjellene i lofoten, ikledt min catwoman suit.

Og alt dette er takket være min frihet. Min egen frihet som rommer alt og ingenting. Som jeg elsker over nesten alt på denne jord, og som ikke er til salgs eller kan byttes bort. Den er meg. Bare meg. Og det er det største av alt.