Så i år skal mine nyttårsforsetter handle om harmoni og muliggjøring.
Harmoni er viktig for at man skal ha det godt med seg selv. Det man aller først må finne ut er hvordan man får balanse i livet sitt- og for å muliggjøre balanse er det viktig at en lever i tråd med sine verdier. Og det som er så fint med balanse og verdier er at det er individuelt! De som forsøker å beskrive det perfekte liv, forsøker å lære hvordan en skal oppnå et perfekt hjem, et perfekt utseende, en perfekt kropp, perfekte barn, ja de kan etter min mening kysse seg en viss plass! Jeg liker ikke ordet perfekt i det store og hele. Perfekt er både et adjektiv og et adverb med stadig tyngre og viktigere betydning.
Hvorfor er det så viktig i dag å bli oppfattet som perfekt og kul? Er det materialismen som har skyld i dette? Er det facebook- statusene der 90% er solskinn i et plettfritt sinn? Er det bloggerne, med sitt lange hår, hvite smil, syltynne kropper og perfekte hjem? Er det massemedia, som reklamerer med perfekte resultat for kremer og nye treningsformer? Er det slik at det perfekte er det eneste akseptable i dagens vellykket- målestokk?
Det å ville være "perfekt" medfører også, naturlig nok, mye misnøye. Når ingenting annet enn perfekt er godt nok, ja da sier det seg selv at det faktisk nesten aldri blir godt nok. Ingenting blir godt nok, hverken hus og hjem, barna, jobben, inntekten, utseendet. Ikke er man kul nok heller, fordi det er mange som ikke driver med alle disse kule hobbyene (meg selv inkludert), og heller ikke alle er virkelig ekstreme i det dem driver med- og dermed SUPER- kul (meg selv inkludert).
Så mitt nyttårsforsett, som da går ut på harmoni og muliggjøring, går rett og slett ut på å være snillere med meg selv. Min verste kritiker er meg selv, og i en alder av 28 skulle jeg da faktisk finne ut at livet blir ganske mye bedre når man faktisk er venn med seg selv. Jeg skal ha en god indre dialog med ego, der jeg skal skryte MASSE til meg selv. For å bli virkelig lykkelig må man være i stand til å gi seg Selv anerkjennelse, ikke hige etter den av andre.
Gjør man noe med den motivasjon at det vil gi deg aksept i visse kretser, eller at man håper på noen beundrende blikk, da er man ikke sann mot seg selv. Og er man ikke sann mot seg selv tror jeg ikke at man noen gang kan bli ordentlig lykkelig. Du blir kanskje perfekt, og dermed lykkelig for en stund, for du har jo nådd målet ditt ikke sant? Men er det virkelig EKTE lykke?
Nei, dette året skal jeg rett og slett lage min egen definisjon på "perfekt". For det er jo individuelt, ikke sant, og jeg er "perfekt" for meg når jeg har det godt med meg selv. Så, i stede for å være perfekt, skal jeg ha det godt.
Og jeg har det godt med meg selv når jeg er til stede for familien min, faktisk så har jeg det best da. Virkelig til stede, ikke bare fysisk. Jeg har det godt med meg selv når jeg trener, for trening gir meg energi og overskudd. MEN, det er ikke krise om jeg ikke får tid til å trene. Jeg har det godt med meg selv når jeg når målet mitt om 2 sosiale begivenheter i måneden- min travle timeplan tilsier at jeg må prioritere og være tro mot min hovedverdi først, hvilket er familien. Jeg har det godt med meg selv når jeg kaster badevekta og slutter å hige etter en umulig "idealvekt". Jeg har det godt med meg selv når jeg ikke sammenligner meg med andre, hverken med utseende eller mentalt.
Jeg ser ikke ut som en badedrakt- modell, og jeg har stort sett en kvise her eller der. Ikke er jeg spesielt morsom, og ikke driver jeg med en "kul" hobby. Jeg tjener heller ikke usannsynlig masse penger, jeg bor i en leiet fuglekasse og noen av klærne mine er faktisk 5 år. Jeg er ganske konservativ når det gjelder klær, sminke og hår, og jeg eier ikke en Eneste luksuriøs gjenstand/ veske/ sko/ ting. I en vellykket- målestokk når jeg nok ikke til midt på treet en gang, men nyttårsforsettet mitt gjør at jeg rett og slett skal gi fullstendig F** i denne målestokken.
FOR, jeg har en nydelig datter hvis min livsoppgave er å gi henne en god oppvekst. En oppvekst med sunne verdier og idealer, en oppvekst som fordrer selvtillit og god selvfølelse. En oppvekst som ruster henne til å møte en kynisk og overfladisk verden- en oppvekst som gjør henne i stand til å se forbi alt det "perfekte", og der det å være seg selv er godt nok. Og for at jeg skal lære dette videre må jeg altså begynne med meg selv.
Dette er MINE verdier. Hva som er DINE verdier, og hva som muliggjør din indre harmoni, er altså opp til deg.
Så, godt nytt år- lev harmonisk og vær snill med deg selv. (Og andre)
