Min beste venn

Min beste venn. Det er deg. Hun med meget et spesielt forhold til håret sitt. Hun som elsker å pynte seg, drikke kaffe, høre på vakker musikk. Hun med de store drømmene, som for meg ikke er store nok, for du kan nå akkurat dit du vil. Hun som ikke prater, og som forventer at jeg skal forstå likevel. Og jeg gjør det vennen, jeg ser deg. Alltid. Men mine metoder for å få deg til å ikke være stum, tvinge ordene ut fra hodet ditt og inn i munnen din, er min hemmelighet. Og da er det greit at du av og til blir sint på meg.

Du er jenta som handler nye sko. Penger til mat? Hvordan kan jeg si slike ting til deg, har jeg sett hvor fine hæler skoen har og hvor godt de hadde passet til kjolen din!? For i kjole er du i ditt ess, og ingen kler en vakker kjole slik du gjør det. Du behandler den med den verdighet den fortjener, og gir den tilbehøret den behøver. Dine strenge øyne skremmer meg noen ganger. Men ikke mer enn at jeg kan le inni meg og synes at du er verdens beste. I en storby passer du best- med varme mennesker rundt deg som mer enn gjerne vil gjøre plass til deg i livet sitt. Storby fordi du er en sommerfugl, tryggheten fordi du trenger noen som kan være der når byen plutselig blir grå og menneskene i den blir kalde.

Vi har kjent hverandre i tre år. Tre år er ikke lenge. Men du vet, vår kontakt strekker seg over en evighet og jeg er ubeskrivelig glad for at vi, jeg og du, fant tilbake som avtalt. Som den første gangen jeg så på deg- øynene dine var kjente og sjelen en gammel venn. Du snakket språket jeg hadde ventet på hele livet. Språket jeg trodde bare jeg kunne, som var forsøkt snakket med tusenvis før deg men som aldri ble forstått. Nei er ikke alltid ja og vice versa. Venn er ikke bare et ord satt sammen av bokstaver som danner en helhet, men et ord som rommer mer enn hele universet til sammen. Vi satt der på gulvet, ryddet i hyller og skuffer og skap- det vi egentlig gjorde var vel å finne frem puslespillet slik at den siste brikken kunne puttes på plass? Og du Banani, hadde de vakreste øyenvippene jeg noen sinne hadde sett.

Portugal, milevis med kjøring rundt i en mørk by samtidig som vi febrilsk forgifter lungene, Italia. Den gangen da jeg møtte deg i Oslo prøver jeg helst å glemme. Da snakket jeg plutselig med en person så fremmed for meg. Blikket ditt vek fra meg og jeg snakket om ting som ingen av oss egentlig forstod. Bergen. Mitt sanne ansikt kom til syne, det ansikt som du hele tiden hadde sett men som aldri hadde vist seg. For det er slik du er, og det snakket vi om igår. Du ser meg før jeg ser meg selv. Og det er en fantastisk egenskap du har Banani. For du vet, bedre enn alle, at jeg kan være vanskelig på alle områder.

Du får meg til å ville være et bedre mennesker. Ikke for din del, for familien min sin del eller for samfunnets del. Du får meg til å ville være et bedre menneske for meg. Jeg knuste hjertet ditt en gang. Jeg tok en pil, skjøt den inn i hjertet ditt- fikk deg til å tvile på meningen med alt. Rystet din verden til det ugjenkjennelige, som en krystallkule ble fylt med farget glitter som ikke skulle være der. Det er en dag som har satt dype spor i meg og som aldri kommer til å bli glemt. For alltid må du vite at jeg aldri kommer til å ta en slik pil i min hånd igjen, ei heller kaste den et blikk. For den ligger der hele tiden, pilen, og du har en slik du også. Det er en del av å være så nære. I denne anledning vil jeg si til deg at jeg er glad det er du som har denne gjenstanden som kan punktere mitt hjerte. Aldri har jeg vært redd for at du skulle skyte meg. Det er ikke lenge siden jeg tilga meg selv for det jeg gjorde, og jeg håper du en gang kan bli like trygg på at din pil ligger ved siden av meg.

Når du har det vondt har også jeg det. Jeg drømmer om deg. Får plutselige og merkelige følelser. Følelser som noen ganger setter meg helt ut av spill. Jeg kan sitte på vors å more meg, synge av hjertens lyst og av full hals. Danse. BOOM! Og da vet jeg, det er du. Som trenger meg. Det er ikke alltid vi har muligheten til å prate sammen når disse tingene ramler over oss, for jeg vet at du også har det sånn. Når jeg er trist vet jeg at du vet. Og da trenger jeg ikke alltid ringe deg. Og om jeg ikke skulle få tak i deg er det greit det også. Fordi jeg føler meg aldri alene.

Du er spesiell, one of a kind, kreativ, åpen, ærlig. Jeg har sagt det til deg mange ganger, men jeg sier det igjen: Jeg føler meg uendelig priviligert som får lov til å være en del av ditt liv. Som får lov til å være din venn. Være den du ringer til når noe har skjedd. Du er så gjennomsyret snill, du er en engel med bare bitte litt skit på vingene. Og det er mer enn samtlige andre kan trumfe med. Den eneste i hele verden som får meg til å gråte, tørre å kjenne på følelsene mine. Samtidig som jeg har så stor respekt for deg. Det er ikke alltid jeg aksepterer dine valg eller kan si at jeg støtter deg 100%. Men jeg respekterer deg og ditt. Alltid.

Jeg kunne skrevet en bok om oss. But real friends never kiss and tell. That's what it's like, that's all and that's everything. Og det er mer enn godt nok for meg, mer nok enn jeg noen gang hadde trodd jeg skulle få eller turte ønske meg. Vi ler. Vi gråter. Leker med barbie og røykforgifter leiligheten din. Snakker så lenge at vi ikke husker å ha avsluttet samtalene. Jager ut ånder og åpner for nye. Drikker frukt juice. Er stille. Vi kan være stille, sammen, i evigheter. Fra de dypeste samtaler til de mest latterlige tingene. Det er.. Alt..

Til evigheten og forbi

Vindpust

Som et lite vindpust kom du inn i livet mitt. Fikk håret mitt til å flagre, sjelen til å danse og øynene til å se. Du tok gjenoppliving på meg av 1. Klasse, et ordentlig magadrag som du tvinget ned i lungene mine- mitt hjerte slår igjen. Etter lang tid i dvale.

Dagene er fylt med latter og gode samtaler. Når jeg kommer hjem er du der, og når jeg er alene vet jeg at det ikke er lenge til du også kommer brasende i døren. Det er godt og ha deg i livet mitt, du er et fantastisk menneske- selv om du ikke alltid ser det selv.

Mange vil være som deg, og vennen min, jeg håper at mine skrevne ord kan nå lenger enn mine sagte. Du er unik, herlig, usedvanlig vakker og av svært eksklusiv årgang.

Takk Benedikte..