søndag 7. desember 2008

Min frihet

Min egen frihet har ingen begrensninger. Den kan ikke defineres ved hjelp av areal-, omkrets- eller vektbegreper. Den har ingen form eller farge, heller ikke lukt eller smak. Den er en følelse jeg har, en følelse som er så veldig mye større enn meg selv. Samtidig som den er min, bare min, og den bor inni meg. Min kropp er et hus der den er hjertelig velkommen.

Jeg kan høre vinden som lokker meg. Til nordlige, sørlige, vestlige og østlige strøk. Min frihet strekker seg over hele verden, opp til pistolstjernen og tilbake. Der finnes så mange uoppdagede steder, så alt for mange mennesker jeg ikke har blitt kjent med ennå og milliarder av inntrykk jeg gleder meg til å få. Alt til sin tid; Og når jeg har tid drar jeg avsted, sammen med min lengsel og min indre eventyrer.

Dagen er alltid min. Bare min. Tilværelsen og Meg har smeltet sammen til ett, et nært og varmt vennskap jeg ikke kan være foruten. Denne relasjonen var alltid der, men den har gjemt seg i buskene. Skogen har vært så altfor stor og jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger man har gått seg vill. Stukket seg på et tornekratt her, skrapet opp kneet på en stein der, snublet og gått på trynet så kraftig at man hverken har rukket å gripe etter støtte eller ta seg for. Så jeg bestemte meg.

Om jeg skal være i skogen kan jeg vel like gjerne bygge en hytte i den? Lage meg stier og merke dem med bånd i alle regnbuens farger. Bli kjent med området rundt bostedet mitt, kartlegge hva som er trygt og hva som ikke er det. For meg. Min trygghetsfølelse er ikke lik din. Den er "mine to be" og selv om jeg kan fortelle deg hva den inneholder er det din oppgave å skape deg din egen. Og en dag banket det på døren. I skogen jeg trodde jeg var alene i var det noen som ville inn. Til meg. Og det var Han. Min elskede, min kjære, min varme og min frost. Det var kjærlighet ved tredje blikk. Og selv om Han var blitt avvist så mange ganger var jeg ikke forlatt eller blitt gitt opp. Han sto der på trammen, rolig og sindig og avbalansert. Friheten kom fram fra buskene og fant meg, med den visshet at han endelig var savnet og velkommen.

Jeg kan være skuespiller når jeg vil. Høre på den musikken jeg liker uten at noen kan bemerke hvor teit den er. Jeg kan danse naken i stua eller gå barføtt i sneen. Jeg kan drikke såpeboblevann og spise kilovis med smågodt. Imorgen når jeg våkner vet jeg at dette er den første dagen i resten av mitt liv, og jeg kan tilbringe den slik jeg ønsker.

Jeg drømmer om Brasil i februar, om Italia i mars, om månen i juni og om vinteren i august. Sjelen min vil tilbake til New Zealand, selv om jeg aldri har vært der tidligere. Når jeg sover vil jeg ha på meg super-undertøy. Om morgenen vil jeg stå i dusjen en halvtime og late som jeg står i niagara falls, som vannets gudinne og jordens elskerinne. Om natten har jeg en flyvende scooter som jeg leker meg med mellom fjellene i lofoten, ikledt min catwoman suit.

Og alt dette er takket være min frihet. Min egen frihet som rommer alt og ingenting. Som jeg elsker over nesten alt på denne jord, og som ikke er til salgs eller kan byttes bort. Den er meg. Bare meg. Og det er det største av alt.

søndag 30. november 2008

Min beste venn

Min beste venn. Det er deg. Hun med meget et spesielt forhold til håret sitt. Hun som elsker å pynte seg, drikke kaffe, høre på vakker musikk. Hun med de store drømmene, som for meg ikke er store nok, for du kan nå akkurat dit du vil. Hun som ikke prater, og som forventer at jeg skal forstå likevel. Og jeg gjør det vennen, jeg ser deg. Alltid. Men mine metoder for å få deg til å ikke være stum, tvinge ordene ut fra hodet ditt og inn i munnen din, er min hemmelighet. Og da er det greit at du av og til blir sint på meg.

Du er jenta som handler nye sko. Penger til mat? Hvordan kan jeg si slike ting til deg, har jeg sett hvor fine hæler skoen har og hvor godt de hadde passet til kjolen din!? For i kjole er du i ditt ess, og ingen kler en vakker kjole slik du gjør det. Du behandler den med den verdighet den fortjener, og gir den tilbehøret den behøver. Dine strenge øyne skremmer meg noen ganger. Men ikke mer enn at jeg kan le inni meg og synes at du er verdens beste. I en storby passer du best- med varme mennesker rundt deg som mer enn gjerne vil gjøre plass til deg i livet sitt. Storby fordi du er en sommerfugl, tryggheten fordi du trenger noen som kan være der når byen plutselig blir grå og menneskene i den blir kalde.

Vi har kjent hverandre i tre år. Tre år er ikke lenge. Men du vet, vår kontakt strekker seg over en evighet og jeg er ubeskrivelig glad for at vi, jeg og du, fant tilbake som avtalt. Som den første gangen jeg så på deg- øynene dine var kjente og sjelen en gammel venn. Du snakket språket jeg hadde ventet på hele livet. Språket jeg trodde bare jeg kunne, som var forsøkt snakket med tusenvis før deg men som aldri ble forstått. Nei er ikke alltid ja og vice versa. Venn er ikke bare et ord satt sammen av bokstaver som danner en helhet, men et ord som rommer mer enn hele universet til sammen. Vi satt der på gulvet, ryddet i hyller og skuffer og skap- det vi egentlig gjorde var vel å finne frem puslespillet slik at den siste brikken kunne puttes på plass? Og du Banani, hadde de vakreste øyenvippene jeg noen sinne hadde sett.

Portugal, milevis med kjøring rundt i en mørk by samtidig som vi febrilsk forgifter lungene, Italia. Den gangen da jeg møtte deg i Oslo prøver jeg helst å glemme. Da snakket jeg plutselig med en person så fremmed for meg. Blikket ditt vek fra meg og jeg snakket om ting som ingen av oss egentlig forstod. Bergen. Mitt sanne ansikt kom til syne, det ansikt som du hele tiden hadde sett men som aldri hadde vist seg. For det er slik du er, og det snakket vi om igår. Du ser meg før jeg ser meg selv. Og det er en fantastisk egenskap du har Banani. For du vet, bedre enn alle, at jeg kan være vanskelig på alle områder.

Du får meg til å ville være et bedre mennesker. Ikke for din del, for familien min sin del eller for samfunnets del. Du får meg til å ville være et bedre menneske for meg. Jeg knuste hjertet ditt en gang. Jeg tok en pil, skjøt den inn i hjertet ditt- fikk deg til å tvile på meningen med alt. Rystet din verden til det ugjenkjennelige, som en krystallkule ble fylt med farget glitter som ikke skulle være der. Det er en dag som har satt dype spor i meg og som aldri kommer til å bli glemt. For alltid må du vite at jeg aldri kommer til å ta en slik pil i min hånd igjen, ei heller kaste den et blikk. For den ligger der hele tiden, pilen, og du har en slik du også. Det er en del av å være så nære. I denne anledning vil jeg si til deg at jeg er glad det er du som har denne gjenstanden som kan punktere mitt hjerte. Aldri har jeg vært redd for at du skulle skyte meg. Det er ikke lenge siden jeg tilga meg selv for det jeg gjorde, og jeg håper du en gang kan bli like trygg på at din pil ligger ved siden av meg.

Når du har det vondt har også jeg det. Jeg drømmer om deg. Får plutselige og merkelige følelser. Følelser som noen ganger setter meg helt ut av spill. Jeg kan sitte på vors å more meg, synge av hjertens lyst og av full hals. Danse. BOOM! Og da vet jeg, det er du. Som trenger meg. Det er ikke alltid vi har muligheten til å prate sammen når disse tingene ramler over oss, for jeg vet at du også har det sånn. Når jeg er trist vet jeg at du vet. Og da trenger jeg ikke alltid ringe deg. Og om jeg ikke skulle få tak i deg er det greit det også. Fordi jeg føler meg aldri alene.

Du er spesiell, one of a kind, kreativ, åpen, ærlig. Jeg har sagt det til deg mange ganger, men jeg sier det igjen: Jeg føler meg uendelig priviligert som får lov til å være en del av ditt liv. Som får lov til å være din venn. Være den du ringer til når noe har skjedd. Du er så gjennomsyret snill, du er en engel med bare bitte litt skit på vingene. Og det er mer enn samtlige andre kan trumfe med. Den eneste i hele verden som får meg til å gråte, tørre å kjenne på følelsene mine. Samtidig som jeg har så stor respekt for deg. Det er ikke alltid jeg aksepterer dine valg eller kan si at jeg støtter deg 100%. Men jeg respekterer deg og ditt. Alltid.

Jeg kunne skrevet en bok om oss. But real friends never kiss and tell. That's what it's like, that's all and that's everything. Og det er mer enn godt nok for meg, mer nok enn jeg noen gang hadde trodd jeg skulle få eller turte ønske meg. Vi ler. Vi gråter. Leker med barbie og røykforgifter leiligheten din. Snakker så lenge at vi ikke husker å ha avsluttet samtalene. Jager ut ånder og åpner for nye. Drikker frukt juice. Er stille. Vi kan være stille, sammen, i evigheter. Fra de dypeste samtaler til de mest latterlige tingene. Det er.. Alt..

Til evigheten og forbi

Vindpust

Som et lite vindpust kom du inn i livet mitt. Fikk håret mitt til å flagre, sjelen til å danse og øynene til å se. Du tok gjenoppliving på meg av 1. Klasse, et ordentlig magadrag som du tvinget ned i lungene mine- mitt hjerte slår igjen. Etter lang tid i dvale.

Dagene er fylt med latter og gode samtaler. Når jeg kommer hjem er du der, og når jeg er alene vet jeg at det ikke er lenge til du også kommer brasende i døren. Det er godt og ha deg i livet mitt, du er et fantastisk menneske- selv om du ikke alltid ser det selv.

Mange vil være som deg, og vennen min, jeg håper at mine skrevne ord kan nå lenger enn mine sagte. Du er unik, herlig, usedvanlig vakker og av svært eksklusiv årgang.

Takk Benedikte..

fredag 12. september 2008

Urban dating myth

Dette er en håndbok skrevet for den desperate kvinne, den frustrerte ungpiken og det søkende vesenet i oss som for alltid vil være på jakt etter den sanne kjærlighet og alt dette måtte medføre. Vær forberedt på harde bud. Jakten på ManneMannen med capital M SKAL ikke være enkel. Easy comes, easy goes er det noen som hevder- og med mindre du opplever kjærlighet ved først blikk vil jeg sannelig påstå at det er noe i dette optimistdrepende utsagnet. Men selvfølgelig vil det alltid være en venn av en venn av en venn som fant den perfekte make ved , ja nettopp, øyeblikkelig tilhørighet og gjensidig avhengighet. Jeg vil i denne anledning oppfordre alle som venter på at dette skal inntreffe, for ikke påstå at du ikke er misunnelig på vennen til vennen til vennen din, at du lever i nuet og følger reglene om hvordan du får din (midlertidige) flamme på kroken.

Første bud er selvfølgelig at han må legge merke til deg. Dette burde i aller høyeste grad skje på en meget diskret måte; Det optimale ville være at han observerte deg idet du høflig avslår en henvendelse fra en annen av det motsatte kjønn. Slik får du stadfestet din attraktivitet, og samtidig vist han at det er mange der ute som legger merke til deg. Et annet gunstig tidspunkt for hans iakktakelse av deg ville være en situasjon der du er omgitt av alle vennene dine, og som det naturlige midtpunkt du er sitter du i midten og ler høyt mens du slenger uanstrengt på håret og trumfer med statusen din.

Tips: Spør en kompis av deg om han kan "approach you" slik at drømmeprinsen ser deg i aksjon, betal han gjerne en slant om han skulle sette seg i motverge. Samle så alle vennene dine, gjerne ved en annen anledning, og forklar dem opplegget slik at de vet hva som skal gjøres. Ekspliser hva som står på spill slik at alle er med på dette med stor seriøsitet. Øv gjerne litt på forhånd på hva som skal sies.

Se opp for: Ikke bli observert sammen med kompisen du "avviste", i alle fall ikke før du er trygg nok på prins charming til å fortelle at det hele var et spill. Selv da burde stor forsiktighet vises. Ingen vil ha stempelet som crazy-woman. Ha gode venner slik at du er sikker på at ingen av de kommer til å slenge med leppa, hverken i fylla eller i andre anledninger. Mye kasting av hår kan i de verste tilfeller resultere i nakkeskade- vær selektiv av situasjoner der dette anses som nødvendig. Husk å dukke opp slik at det ser ut som en tilfeldighet; Ingenting er så uattraktivt, aka. Skremmende, som en stalker. Evt "manus" som er øvd inn på forhånd burde låte naturlig, og ikke som en samtale i gilmore girls stil.

Når du er sikker på at han har lagt merke til deg og ditt skjønne vesen kan du begynne tilnærmingen. Da terrenget allerede er sondert og kartlagt for hvor han oppholder seg skal det i utgangspunkt ikke være vanskelig å lokalisere Mannen. Gi han et smil, men ikke smil for lenge; Vi vil unngå at du i ettertid blir omtalt som jokeren/klovnen/hun som gikk på lykkepillen osv. Når alkoholinntaket har påvirket deg slik at dine personlige hemninger er senket, noen ville også kalle det svekket bedømmelseskraft (dette er kun terminologi, noe det ikke er nødvendig å devele spesielt ved), kan du gå bort til sjarmøren din å spørre om du kan spandere en drink, spørre hva han heter, gi han et kompliment og spørre hva han skal senere. Dette i kronologisk rekkefølge- ved å spandere viser du din generøse side, navnespørsmålet vil føre til andre naturlige spørsmål da menn simpelthen ELSKER Å SNAKKE OM SEG SELV, komplimentet appelerer til hans naturlige behov for anerkjennelse og siste spørsmål signaliserer 1. Jeg er singel, 2. Jeg vil treffe deg igjen. Ingenting fungerer bedre enn å gå fra en mann du har vannet og gjødslet egoet til.

Tips: Vær deg selv når du går bort for å snakke med han. Liker han deg ikke for den du er kan det være det samme; Hvem vil vel leve et liv i et skuespill?

Se opp for: Alkoholinntaket burde begrenses slik at tunga fungerer slik den skal, og at blikkontakt er en mulighet. Snøvling og hengende øyelokk skal unngås for enhver pris, tenk deg selv den gangen den fulleste gutten i lokalet kom bort til deg. Ikke still han for mange spørsmål. Møtet skal ikke virke som et intervju eller kryssforhør. Heller ikke la han være ute av syne for lenge. Da du kanskje var opptatt av at han skulle lete etter deg etter den hyggelige praten, følte han seg som kongen på haugen og bestemte seg for å nedlegge et annet bytte. Balansegangen her er hårfin; Kan trenes på ved å gå på slakk line ute i hagen.

Så, da sto dere utenfor utestedet; Begge passelig beruset, forhåpentligvis, og begge tydelig fascinert av den personen som står fremfor deg. Her finnes det tre alternativer: 1. Ta han med på et BRA nechspiel, slik at du får muligheten til å vise han hvem du er i trygge omgivelser. Du kan også bli med han på nachspiel. Dette anbefales kun i de tilfeller du ikke har drukket for meget, og føler for å bli kjent med nye mennesker. Ingen vil dra med ei dame som man ikke kan prate med, eller som ikke tør å prate med andre mennesker. Dere kan også dra hjem til en av dere å 2. Knulle hemningsløst eller 3. Bare prate, hver sine lyster. Men ADVAR han på forhånd om det kun er snakk om prat og moderat kos. Ingen liker ei luremus og her kommer den viktigste leksa av alle; "Yderst sjelden blir en gutt venn med ei jente bare for å være venn. Unntakene er når det er venninnene til dama di, eller ei dame det aldri ble noe med. Selv da er det et udefinerfbart vennsakap; det kunne jo være at du ved en senere anledning kunne få bruk for henne"- Sitat av Adam, en kompis man prøvde og som det ikke funket med, fremdeles holdt på en armlengdes avstand pga menns generelle utilregnelighet.

Tips: Vær den du er, gjerne i en litt blidere versjon. En dame som er gledesspreder vil alltid falle i smak, også hos hans kompiser. Ved sex; bruk kondom. Vær måteholden ang. åpenhet og ikke snakk vondt om andre. Dette kan få han til å lure på om han dater opplysningen 1880 eller se og hør.

Se opp for: Kompiser som liker å ta seg en "blås" på et godt nach. Med mindre det er en av dine preferanser er sjangsen stor for at også han liker å ta seg en tur opp til skyene iblant. Kjønnsykdommer. Merkelige fetisjer som plutselig skulle dukke opp; Fulle folk og barn er som regel oppriktige og ærlige.

Neste dag er det om å gjøre å ikke sende melding. Denne konkurransen kan pågå i evigheter. Vær utilgjengelig, uoppnåelig og en smule arrogant. Til dette er en selv sin beste referanse; Det du ikke kan få virker desto mer fristende. Avvis han helst en gang om han skulle være så uheldig å legge igjen en henvendelse i innboksen din- selv om hjertet og hjernen og kroppen din lengter etter å være nær han, og du har tapet fast mobilen i hånda, fullstendig desperat etter å høre fra han. Svar med en interessert, men samtidig likegyldig, tone. Kommer han med forslag til dag dere skal møtes må du svare at "Desverre så passer det ikke den dagen, men kanskje dagen etter?". Vi kan være desperate, men la for all del ikke han få inntrykk av det. Vi har et liv vi også, hallo!?

Tips: Ta mobilfri en dag- legg telefonen hjemme og glem at den eksisterer. Tren. Gjør venninner gale om all praten om han. SHOPPING får alltid tiden til å gå, sikt gjerne for et antrekk du kan ta på deg den dagen dere eventuelt skal møtes. Positive tanker omkring deres forhold vil trekke til seg positive hendelser. Law of attraction.

Se opp for: Du må ikke virke for uinteressert. Damer som er totalt uoppnåelige blir fort sittende med skjegget i postkassa. Husk at han er en mann som trenger din anerkjennelse- selvfølgelig uten at du virker fullstendig fortapt. Shopping kan gå ut over den personlige økonomien, så bestem på forhånd hvor mye du har råd til å handle for +/+ 1000 kroner. Skulle du ha en mobilfri uke og det fortsatt ikke har tikket inn melding kan den umiddelbare tanken være at man har lyst å svelge et glass sovetabeletter, evt slå han med en stokk i hodet. Don't bother. Ser han ikke hvor fantastisk du er er han ikke verdt det det kostet for sovepillene, ei heller den energien du måtte lagt i å oppsøke han for plante stokken i skallen hans.



Nå skulle det vel være i boks, tenker du? For de heldige vil det kansje være det; Cafè turen endte i middag, middag endte i dype samtaler, dype samtaler førte til forelskelse og Vips; Man er offesielt havnet i par. Halleluja for no longer single. Andre, altså oss vanlige dødelige, fortsetter å kjempe. Man legger ut agn etter agn, men fisken viser heller laber interesse. Lørdagene, derimot, skjer det noe interessant. Plutselig må man nesten få hjelp til å holde fiskestanga tørr; Storlaksen biter på med all kraft og spiser opp snøret i samme slengen. Så er man tilbake der man startet allerede føsrte gangen du turte gå bort til han. Hva skjer nå?


Tips: Skulle du være så heldig at en date medfører full klaff kan du slutte å lese nå. For alle andre; I den grad tilstanden din tillater det er det på tide å ta en helhetsvurdering. Trenger han tid? Er han oppriktig interessert, eller er jeg en god sengekamerat? Hva forventer jeg av dette ikke-eksisterende something? Om ting ikke skulle gå slik jeg ønsker, kommer jeg da til å bli såret? Hva vil jeg egentlig? Viktige momenter i avveiingsprosessen: 1. Hvor god er han i sengen? 2. Kommuniserer dere godt? 3. Hvor lenge har dette pågått? KAST IKKE BORT TIDEN.

Se opp for: Knust hjerte. Dette kan være en vanlig konsekvens av et lørdagsforhold. Hvor langt er du villig til å la det gå? Om du tok han med hjem, ikke fortvil om han plutselig skulle hoste opp både agnet og snøret han så villig hadde svelget kvelden i forveien. Du fortjener en mann, ikke en liten gutt som er for liten til å håndtere fiskeutstyr.

Nå håper jeg at du er klokere enn du var for fem minutter siden. Til alle mine søstre vil jeg si; LYKKE TIL! Undertegnede er fortsatt singel, men lever i beste velgående og i den største troen om at drømmemannen venter på meg en plass ute i den store verden. Til sist skal jeg fortelle dere min trylleformel, min mest personlige filosofi over alle filosofier;

- Det finnes ikke bare en handfull, det finnes et landfull-

søndag 7. september 2008

Ensomheten

Hei!
Gå bort
Vil du ikke vite hvem jeg er?
Jeg vet hvem du er
Hvem er jeg da?
Du er ensomheten
Hvorfor vil du ikke bli kjent med meg?
Fordu du er ensomheten vel!
Også da?
Du er e-n-s-o-m-h-e-t-e-n! Som i alene, trist, tung, uholdbar, smertelig, svart. Ensom!
Er jeg kun de tingene?
Nei, jeg glemte tomhet, nedtrykthet, bringer fram følelse av apati og resignasjon
Om du hadde latt meg kunne jeg vist mine gode sider også
Unnskyld meg, men hva i helvete kan være bra med deg?
Vel. Jeg er også stillheten. Din indre stemme. Harmonien. Og tilfredsheten.
Vent nå litt! Tilfredsheten?
En gang du forsoner deg med meg vil du skjønne hva jeg mener
Jeg tror deg ikke!
Nei vel. Men tenk litt på dette; Når du går hjem alene fra kino, sitter hjemme en lørdagskveld, ikke har noen å sove eller spise med- Da er jeg der. Og omfavner deg, ikke omringer deg. For jeg er din venn, og vil alltid være til stede når du tror du er alene

torsdag 14. august 2008

Takk..

Takk for at jeg er meg
Takk for at livet mitt er slik det er
Takk for at jeg har så mange gode personer i livet mitt
Takk for at jeg har en plass å bo
Takk for at jeg kan spise meg mett hver dag
Takk for at jeg har en herlig familie
Takk for at jeg har en god jobb
Takk for at jeg får gå på skole
Takk for alle vennene mine
Takk for at jeg er frisk
Takk for at jeg har muligheten til å gjøre det jeg vil
Takk for at det er mange som er glade i meg
Takk for at jeg får være glad i mange
Takk til alt som inspirerer meg
Takk til livet

Takk

torsdag 15. mai 2008

Hva vil du?

Du hemmer meg.. Setter begrensninger..

Har ikke lyst å gå ut, ta på meg skoene. I tilfelle det gjør vondt. Ikke kan jeg glemme deg heller, for jeg kjenner det hele tiden. Smerten. Den ustanselige smerten.

Det var et hardt spill. Altfor hardt. Burdte gitt meg, men instinktet fikk meg til å fortsette. Det er det beste som finnes- de øyeblikkene jeg er fullstendig dedikert. Konsentrert. Gir av meg selv hundre prosent. Alt annet rundt meg forsvinner.

Men du, du tråkket på meg. Jeg kjente et lite snev av sinne. Forbannelse, hevnlyst. Men jeg får ikke meg selv til å ta tilbake- i alle fall ikke bevisst. Vil ikke synke så lavt. Det er imot spillets regler, selv om der egentlig ikke finnes regler, bare grenser. Merket det først etterpå, hvor vondt det gjorde. Sank ned i sofan, med tårer i øynene og et sterkt ønske om at dette aldri hadde skjedd.

Har jeg sagt til deg hvor mye jeg forakter deg? De gangene jeg ser på deg vil jeg at du skal forsvinne. Gå bort, falle av. Du er stygg. Dette mener jeg med hele mitt hjerte, selv om det er sterkt å komme med en slik påstand. Jeg vemmes av deg.

Helvetes blå stortånegl!