søndag 30. november 2008

Vindpust

Som et lite vindpust kom du inn i livet mitt. Fikk håret mitt til å flagre, sjelen til å danse og øynene til å se. Du tok gjenoppliving på meg av 1. Klasse, et ordentlig magadrag som du tvinget ned i lungene mine- mitt hjerte slår igjen. Etter lang tid i dvale.

Dagene er fylt med latter og gode samtaler. Når jeg kommer hjem er du der, og når jeg er alene vet jeg at det ikke er lenge til du også kommer brasende i døren. Det er godt og ha deg i livet mitt, du er et fantastisk menneske- selv om du ikke alltid ser det selv.

Mange vil være som deg, og vennen min, jeg håper at mine skrevne ord kan nå lenger enn mine sagte. Du er unik, herlig, usedvanlig vakker og av svært eksklusiv årgang.

Takk Benedikte..

Ingen kommentarer: