Kjære datter

Innlegget blir skrevet nå når du har vært bortreist i 5 dager, men det føles som en evighet.

Ofte må jeg se på deg, og jeg lurer; Hvem er du? Er du virkelig min? Hva føler du? Har du det godt?

I skrivende stunde er energinivået lik null. Og slik har det vært en lang periode. De gangene jeg er mest uthvilt er når jeg er alene. Er det normalt? Er jeg er dårlig mor? Eller har alle det slikt?

Jeg har, dessverre, en jobb som krever uendelig mye av meg. Mye mer enn hva jeg egentlig er villig til å gi. Det er krav fra sjefer, regions kontorer og hovedkontorer. Jeg skulle ha vært en maskin, for det er egentlig det de vil ha. Men jeg er ingen maskin. Jeg er en mamma som drukner i skyldfølelse over å ikke være til stede.

Det har nettopp vært påske. Da var jeg så utkjørt at jeg så vidt hadde rukket å hente meg inn før det vår på'an igjen. Samme med jula - da sov jeg nesten tre døgn i strekk. Og du som er alenebarn blir helt henrykt når vi er på ferier. Da er det alltid masse barn å leke med, og det blir lite mammatid. Savner du meg? Du er bare fire år og kan ikke uttrykke så klart hva du tenker. Men du har grått de siste ukene når mamma må på jobb. Du sier; "Mamma, må du jobbe i dag også? Kan du ikke være hjemme?". Men jeg kan ikke det.

Om det skulle skje noe med deg i morgen, eller med meg, da vil for alltid min største anger være at jeg ikke sa opp jobben. Sluttet. Kanskje jeg skal gjøre det? Si opp i morgen? Vi er på flyttefot, og jeg har sagt at jeg max jobber ut september. Men likevel. Hva om det er for sent?

Du er så vakker. En engel. Min og pappa sin lille skatt. Du ler, danser, holder konserter, prater på innpust og utpust. Men nå, nå har jeg mistet kontakten med deg. Siden jul kan jeg nesten ikke huske at vi har gjort noe, du og jeg. Og jeg er alltid sliten. For trett til å le, for trett til å bli sint. For sliten til å bry meg? Hva er det for et liv?

Heldigvis er du liten enda. Og jeg har masse tid til å rette opp i ting. Vi er så heldige som har pappa, du og jeg. Verdens mest fantastiske far. Som får energi av å male med deg, går ut og finner på sprell og som sier før han sovner at han gleder seg til en ny morgendag slik at dere kan finne på spennende ting. Slike ting gjør meg veldig glad, for jeg vet at du føler deg elsket og er trygg. Men føler du det samme av meg? Jeg føler meg i alle fall helt råtten. 

Jeg elsker deg over alt på jord. Og jeg gleder meg til den dagen jeg leverer min oppsigelse, og vi kan flytte bort fra byens kjas og mas. Få meg en 8-4 jobb slik at jeg kan være der. Leke med deg. Følge deg. Elske deg. Du er mitt hjerte. Du er mitt alt. Karriere kan jeg gjøre en annen gang, eller kanskje aldri. Jeg vil skape et hjem for deg, for oss. Være gode gamle meg igjen, som boblet over av energi og som alltid hadde smilet på lur. Til helgen når dere kommer hjem skal jeg slå av telefonen. Så får jeg begynne derfra. En dag av gangen.